Indian Jewelry - Free Gold (2008)
Indian Jewelry er ikke fra India, slik det kanskje ville vært naturlig å tro, men fra Houston, Texas. Bandet som består av tre medlemmer, og høvler ut den ene purpurfargete, tåkelagte og psykedeliske grymlåta etter den andre. Som en slags halvslakk elektronica-eksperimenterende garasjerock utgave av Spacemen3. Free Gold! betår 14 hypnotiserende kutt med et ikke eksisterende fast holdepunkt, annet enn den evig repeterende og døsige gitarstøy droningen. Som et bindeledd mellom Deerhunter/Times New Viking og Suicide/Stooges/Spacemen3/My Bloody Valentine, fremstår dette bandet som "krevende", men særdeles givende bare man kommer litt inn under huden på dem..
Hüsker Dü - Zen Arcade (1984)
Klassisk album fra Bob Mould & Co. Av mange regnet som deres aller beste. Jeg heller mot New Day Rising og har en tendens til å plukke fram den når jeg skal nyte litt god gammel Hüsker Dü. Zen Arcade er hakket mer noisy og punk enn tilfellet er på etterfølgeren New Day Rising fra 1985. Begge skivene er gitt ut på SST. Undertegnede har en følelse av at Zen Arcade var et glimrende utgangspunkt for et band som ville forsøke å fintune soundet og låtmaterialet sitt. En siste utblåsning før poppen kom snikende innpå dem og perfeksjonerte Hüsker Dü. Nå ble det mye snakk om New Day Rising her, men faktum er allikevel at Zen Arcade er bortimot for en tidløs punkklassiker å regne. Det "blæstes" på med vegger av gitarer fra låt en og det særegne støyvegg-teppet av lyd legger seg helt selvfølgelig lett i øregangene dine, og det føles digg! Sint på en melodiøs-pøs måte.
Swervedriver - Juggernaut Rides 89-98 (2005)
Dobbeldisk samler fra Swervedriver (Bildet). Nittitallsband som druknet litt i shoegazetåka. Der band som My Bloody Valentine og Ride stadig dras frem som shoegazens aller største, etterlates Swervedriver uten en eneste setning. Faktum er at dette britiske bandet faktisk bidro til å gjøre shoegaze mer folkelig og pop. Deres glimrende gitarstøy-møter-pop-sound kommer godt til uttrykk på denne samleren som kickstartes av den glimrende singelen Son Of Mustang Ford. Den viser et band, tungt influert av Sonic Youth og Pixies som ikke er redd for å utvide allerede eksisterende sjangerbegrensninger. Dette er først og fremst deilig poprock med skotuppbeskuende gitarvegger. Muligens avskrevet av noen for å være uferdige og ufarlige, min oppfatning er at Swervedriver er en helt annen. Om ikke farlige, så i alle fall farlig vanedannende og deilig bedøvende popmusikk med mening. Fin nittitallsretro dette her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar