Mens man venter på enten å le seg i hjel, vri seg i fysisk smerte, eller med beundring svelge unna Chinese Democracy (man må jo backe opp gamle helter!) og laster ned Pitchforks "Guide to the Greatest Songs from Punk to the Present", spilles disse skivene i bilstereo/iPod om dagen.
Bob Dylan - The Bootleg Series Vol. 4 The Royal Albert Hall Concert 1998
Lansert 32 år etter innspillingen og sannsynlig en av tidenes mest berømte livebootlegs. Bootleg Series Vol. 4 dokumenterer gigen hvor Dylan gikk fra folkrocker til rock n roller. Jeg er sørgelig lite bereist innenfor temaet "Bob Dylan", men faller glatt i knes for denne utgivelsen (sammen med et knippe av hans andre plater). CD1 tralter seg gjennom et sett akustiske perler, men det er først og fremst CD2 som blåser meg over ende. Det er her Dylan plukker frem den elektriske gitaren og for evig tid snur opp ned på konseptet "Rock N Roll"..
Why? - Alopecia 2008
Rap? Hip-Hop? Indie? Rock? Alternativrock? Denne skiva innehar ekstreme kvaliteter og evner både å irritere og spre uforfalsket glede og velbehag. Bør sjekkes ut for folk med audiofile tilbøyeligheter henimot alternativrock og eksperimentell hip-hop og indierock. Nærmest utspekulert trendy og hipt, men Alopecia innehar likevel en ektefølt musikkglede.
Marnie Stern - This Is It and I Am It and You Are It.. 2008
En ufattelig laaang tittel som nærmest tar pusten fra deg, nesten akkurat slik musikken til Marnie gjør ved de første gjennomlyttinger. Frenetisk, virilt, men ufattelig gøy! Utmattende, men underholdene. Marnie Stern innehar støyrock kvaliteter og surfer seg glatt inn i hjertene til folk med sans for band som Sleater Kinney, Deerhoof, Lightning Bolt og Hella.
Vel, da gjenstår det bare å se om Axl Rose kan puste nytt liv inn i dino-rockens verden, hvis ikke går det jo an å dra ytterligere en runde med Appetite For Destruction i stereo'n.. Man gledegruer seg ;-)
