Mojo Nixon var en kultfigur av moderat størrelse med heavy rotasjon på collegeradio i USA på 1980-tallet. Nixon hadde en forkjærlighet for Elvis Presley, eksplisitt humor og generell rånete redneck agering. Dette gjenspeiles til de grader på denne plata, Bo-Day-Shus!!! som dukket opp i 1987.
På tross av at skiva oser dårlig humor, lavpanna og billige poenger, infantile tekstlinjer og til tider banalt enkle låtstrukturer i rocabilly/rock n roll (tenk 50-tallet) modus, er dette en plate som også har en herlig sørstatseim av grillpartysoul, trange skinnbukser, Elvis-briller og bryl i luggen.
Åpningskuttet, Elvis Is Everywhere frembringer garantert gliset hos enhver tørrpinn anytime. Makan til latterlig diggbar låt skal du lete lenge etter. Ikke bare er den uforskammet fengende, den er også en slags nærmest religiøs fremstilling av Elvis som verdens altoppslukende vesen. "Who built Stonehenge? Elvis! - What's going on in that Bermuda-triangle? Elvis needs boat!.. the sailing-Elvis.. Commador Elvis". Evolution=Elvislution. Billige poenger, men med tanke på bandets musikalske ståsted, sterkt influert av nettopp Elvis, går humoren over i ren ærefryktig Gudedyrkelse av The King. Gjenomført, festlig og helt på sin plass.
Og slik går det egentlig slag i slag plata gjennom. Obskønitetene avløser hverandre til lettsittende griseglis fra denne lytteren. I Ain't Gonna Piss In No Jar er et annet eksempel på dette. En liten raritet, et redneck stykke musikalsk arvesølv i leiet rundt The Cramps og salige Jim Ford. Inspirasjonene er mange - humoren upåklagelig for oss med sans for lavpanna "kukk og balle" humor og ikke minst en partypleaser av rang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar